Yrkesskade og yrkessykdom

Mange arbeidstakere blir skadet eller syke på jobb. I denne artikkelen redegjøres det kort for oversikten over lovverket og hvilke rettigheter man har som arbeidstaker.

yrkesskade

I mange yrker kan man være utsatt for en eller annen type skade eller sykdom. En arbeidstaker har, forutsatt at lovens vilkår er oppfylt, rett på å få dekket både lidt tap, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre arbeidstakeren i fremtiden, yrkesskadeforsikringslovens § 12. Utmålingen gjøres etter skadeerstatningsloven kapittel 3. Man kan også få dekket menerstatning dersom vilkårene for dette er oppfylt. For å få innvilget menerstatning kreves det minst 15 % invaliditetgrad.

Yrkesskadedekningen gjelder for «yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd. En lignende definisjon finner man i yrkesskadeforsikringsloven § 10 hvor det fremgår at yrkesskadeforsikringen skal dekke «skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Yrkesskadeforsikringsloven § 11 presiserer at det er tre ulike kategorier som dekkes; skade og sykdsom forårsaket av arbeidsulykker, skader og sykdom definert i folketrygdloven § 13-4 og «annen skade og sykdom», dersom denne skyldes «påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser». Det stilles strenge krav til bevis for en yrkesskade. Særlig vil det være store utfordringer bevismessig ved yrkessykdommer.

Folketrygdloven § 13-4 første ledd angir at visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning «i arbeid, klimasykdommer eller epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade». Videre fremgår det at det følger av forsikrifter hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. I annet ledd fremgår det visse vilkår som må være oppfylt for at sykdommen skal godkjennes som yrkesskade.

Det å få en yrkesskade/yrkessykdom kan være alt fra å sette en arm fast i en maskin i en industribedrift, til å være mottaker av farlige stoffer på en oljeplattform. Det blir foretatt en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt.

I 2020 ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner lagt tilsom en yrkessykdom under Yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H) nr. 2, bokstav k). Dette var i utgangspunktet rettet mot helsepersonell, men flere fagbevegelser har også gått i bresjen for at det skal omfatte andre yrker også. Dette gjelder blant annet renholdere, butikkansatte og folk som jobber i skole og barnehage. De fleste som har søkt om dette har ifølge «FriFagbevegelse» fått avslag på dette, på grunnlag av at sykdommen ikke har medført «alvorlige komplikasjoner».

Forsikriften presiserer ikke hva som legges i «alvorlige komplikasjoner». Dette kan gjøre det utfordrende for den enktelte arbeidstaker å vite om han eller hun har grunnlag for å søke om erstatning, og kan medføre at flere lar være å søke. Hensynet til forutberegnelighet og at loven skal være forståelig taler for at lovgiver burde tatt inn en defiisjon av «alvorlige komplikasjoner».

Dersom arbeidstakeren har medvirket til skaden «forsettlig» eller «grovt uaktsomt» kan erstatningen settes ned. Det vil si at arbeidstakeren enten har med viten og vilje utført en handling han visste eller burde visst ville ledet til skaden eller sykdommen.

Kravet foreldes dersom det ikke fremsettes før det har gått tre år etter at arbeidstakeren «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap» om skaden eller sykdommen, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 15.

En del yrker som er yrkesskadedekket fremgår av folketrygdloven kapittel 13.

Dersom du har spørsmål om eller ønsker bistand til å søke erstatning for yrkesskade, ta kontakt med advokatfullmektig Anna Maria Ravnås Hauge på amh@ebtas.no eller en annen EBT advokat på post@ebtas.no

https://frifagbevegelse.no/nyheter/nav-flesteparten-har-ikke-fatt-yrkesskadeerstatning-for-koronasykdom-6.158.786542.0985080e5d