Habilitetsreglene forutsetter at det dreier seg om en avgjørelse

For at habilitetsreglene skal komme til anvendelse er det en forutsetning at saksbehandlingen er knyttet til at det vil bli foretatt en form for «avgjørelse». Hva som ligger i dette er ikke nærmere definert i loven. Det er imidlertid klart at begrepet omfatter noe mer enn vedtak, for eksempel vil også forberedende og tilretteleggende avgjørelser, unnlatelser og privatrettslige avtaler, i tillegg til ulike typer uttalelser som er ment å være autoritative kunne omfattesi.

Begrepet må på den annen side avgrenses mot saker der det er klart at den aktuelle personen ikke skal ta stilling til noe, f.eks. en ren informasjonssak i et politisk utvalg.

Absolutte regler om inhabilitet i visse «nære relasjoner»

Hovedregelen om habilitet finner du i forvaltningsloven (fvl.) § 6. I bestemmelsens første ledd ramses det opp en del relasjoner til parter i saken som vil føre til at saksbehandleren blir automatisk inhabil. Oppramsingen er uttømmende, det vil si at man ikke kan legge til eller trekke fra noe fra listen som fører til automatisk inhabilitet.

Det man ellers kan merke seg med habilitetsbestemmelsens første ledd er at det alltid er et vilkår at den man har en nær relasjon til er «part» i saken. Spørsmålet om noen er part i en sak, må avgjøres etter en vurdering av definisjonen av partsbegrepet i forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav e, det vil si om avgjørelsen retter seg mot vedkommende, eller saken ellers «direkte gjelder» denne.

Det å få en yrkesskade/yrkAndre forhold kan føre til inhabilitet etter en skjønnsmessig vurdering

Andre forhold enn de som er nevnt over kan føre til inhabilitet etter en skjønnsmessig vurdering av vilkårene i andre ledd (avsnitt).

Det er etter denne bestemmelsen både et krav om at det skal foreligge andre særegne forhold, og at disse skal være egnet til å svekke tilliten til vedkommende. Er bare ett av vilkårene oppfylt vil det ikke være snakk om inhabilitet.

– Det skal foreligge et «særegent forhold»

Hva som er et særegent forhold kan for eksempel være relasjoner som minner om de som er nevnt i første ledd, slik som samboer til en som er part i saken. Videre kan det være nære vennskap eller motsetningsforhold. Det skal vel og merke mye til før slike forhold alene fører til inhabilitet.

Se for eksempel lovavdelingens vurdering av tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins habilitetii i behandling av spørsmålet om tildeling av økonomisk støtte, eller garanti for slik støtte, til Alliance Microfinance. Sven Arne Lende, som i vurderingen blir omtalt som en venn av Ulstein, var administrerende direktør i selskapet.

– Det særegne forhold skal være egnet til å svekke tilliten til vedkommende

Videre skal det særegne forholdet være egnet til å svekke tilliten til den det gjelder ved behandling av saken. Da bestemmelsene om habilitet bl.a. er til for å sikre tilliten til forvaltningen og det offentlige for øvrig, må spørsmålet vurderes basert på hvordan det kan se ut utenfra. Man kan derfor etter omstendighetene være inhabil i en sak selv om det ikke reelt sett er grunn til å tro at vedkommende vil la seg påvirke i saken.

Et eksempel der begge vilkårene var oppfylt er saken der daværende landbruksminister Sylvi Listhaug som departementssjef for Landbruks- og matdepartementet skulle behandle spørsmål om innsyn i oversikten over hvilke kunder Listhaug hadde jobbet for på vegne av sin tidligere arbeidsgiver First House. Selv om hverken Listhaug eller First House var part i innsynssaken, var Listhaug, og med henne hele Landbruks- og matdepartementet inhabil til å behandle innsynskravet.iii

– Foreligger det en særlig fordel, tap eller ulempe?

Dersom det foreligger en særlig fordel, tak eller ulempe for saksbehandler eller noen denne har en nær relasjon til, så skal det vektlegges i vurderingen etter andre ledd første setning. Det er vel og merke ikke et eget vilkår for inhabilitet.

Det er videre en forutsetning at denne fordelen eller ulempen tilkommer vedkommende spesielt. Det vil si at alminnelige og dagligdagse situasjoner som mange befinner seg i, normalt vil falle utenfor.

Særlige regler om habilitet i kommuneloven

Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for kommunene men med enkelte særregler som går frem av kommuneloven. I kommunelovens § 11-10 er det for eksempel slått fast at en folkevalgt som tidligere har vært involvert i behandling av saken som ansatt, vil være inhabil ved behandlingen av saken i folkevalgt organ. Bestemmelsen gjelder kun i forholdet mellom ansatte og folkevalgte. Det er altså som hovedregel mulig å behandle samme sak som folkevalgt i ulike folkevalgte organ. Men det finnes ett unntak også for slik «dobbeltbehandling», det gjelder i saker der kommunen er både førsteinstans og klageinstans jf. forvaltningslovens § 28 andre ledd. I slike saker skal ikke en folkevalgt som har vært med å forberede eller treffe vedtak som første instans, også delta i klagesaksbehandlingen.

Denne artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Maren Skåden. Maren har tidligere jobbet som fagleder i kommunalrett hos Statsforvalteren i Rogaland og har omfattende erfaring både som foredragsholder og fra saksbehandling innen offentligrettslige tema. Har du spørsmål til habilitet eller andre juridiske problemstillinger finner du kontaktinformasjon til advokatfullmektig Maren Skåden her.

i Jf. NOU 2019:5
ii Habilitetsvurdering av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
iii Habilitetsvurdering av statsråd Sylvi Listhaug