Dersom man blir feiloperert, feilbehandlet eller feilmedisinert kan man ha krav på erstatning.
Men hvem er det som er ansvarlig?

Erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning

Det vanligste er å søke erstatning gjennom Norsk Pasientskeerstatning (NPE). For å kunne kreve erstatning må det foreligge økonomisk tap, behandlingssvikt og adevkat årsakssammenheng mellom feilbehandlingen og det økonomiske tapet. Videre må erstatningssøkeren ha et økonmisk krav på minst 10 000 kr som følge av skaden eller ha blitt rammet av en varig skade av et visst omfang. Man kan ikke søke om å få dekket oppreisningserstatning av NPE.

Det fremgår av pasientskadeloven § 2 at man har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes, teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp eller smitte og infeksjon når dette ikke i hovedsak skyles pasitens tilstand eller sykdom. Også når skaden skyles forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten etter alminnelige erstatningsregler kan man kreve erstatning.

Det er blant annet 153 personer som frem til nå har fått utbetaling av erstatning etter koronasmitte på helseinstitusjoner. Dette er enten pasienten selv, eller deres etterlatte. Forutsetningen er at det er sannsynlig at pasienten ble smittet på sykehus, sykehjem eller andre deler av helsetjenesten.

Videre kan man søke erstatning når skaden skyldes vaksinasjon. Dette er det flere som har gjort
etter å ha tatt koronavaksine. I tre av sakene er vedkommende død, og det er de etterlatte som søker om erstatning. For å ha rett til erstatning etter å ha tatt koronavaksinen må vaksinen være årsak til skaden, samtidig som det ikke må finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

Det har også nylig kommet en forskrift om menerstatning ved pasientskader. Forskriften gjelder for pasientskader som er meldt til Norsk Pasientskadeerstatning etter 15. mars 2021, jf. forskriftens § 8. Forskriften er med på å sikre likebehandling, forutsigbarhet og at det blir utmålt riktig erstatning basert på oppdatert medisinsk kunnskap. Et minstekrav for å få utmålt menerstatning er at man har en invaliditetsgrad på minst 15 prosent.

For å kunne søke erstatning fra NPE må ikke kravet være foreldet. Foreldelsesfristen er tre år, jf. pasientskadeloven § 5 jf. foreldelsesloven § 9. Det vil si at kravet må meldes innen tre år etter at man burde ha forstått at det er behandlingen eller mangel på behandlingen som har ført til skaden.

En pasients utgifter til advokathjelp kan dekkes, dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av skaden, jf. pasientskadeloven § 11

Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning, jf. pasientskadeloven § 14. En avgjørelse om erstatning skal ytes, eller om erstatningens størrelse, regnes dermed som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og skal både begrunnes og underrettes partene i samsvar med forvaltningslovens regler, jf. § 12.

Enkeltvedtak kan videre påklages til Pasientskadenemnda, jf. lovens § 15. Det er en klagefrist på tre uker. Når endelig vedtak i Pasientklagenemnda foreligger, kan saken bringes inn for domstolene, jf. lovens § 18. Fristen for å reise søksmål er seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende.

Oppreisningserstatning fra helsepersonell eller helseforetak

I tillegg til å kreve erstatning fra NPE, kan man kreve oppreisningserstatning. Dette kan man gjøre enten ved å rette krav direkte mot helsepersonellet jf. alminnelige erstatningsrettslige regler eller helseforetaket, jf. helseforetaksloven § 49. Slike saker vil bli behandlet i domstolene. I tillegg kan man melde helsepersonellet inn for Helsetilsynet som vurderer reaksjoner mot helsepersonell som har foretatt feilbehandlingen. For at en skal ha krav på erstating fra helsepersonell må det foreligge ansvarsgrunnlag, dvs. grov uaktsomhet fra den det kreves erstatning fra.
I tillegg må et være adekvat årsakssammenheng mellom feilbehandlingen og tapet.

Et annet alternativ er å søke oppreisningserstatning fra helseforetaket, eks. et sykehus. Vilkåret
for å søke erstatning fra helseforetaket er at foretaket må ha handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. For et foretak vil grov systemsvikt være et eksempel. Det må i tillegg være adekvat årsakssammenheng mellom svikten og det økonomiske tapet. En slik erstatning vil kunne komme i tillegg til erstatning fra NPE.

Et eksempel på en sak hvor det nylig ble reist krav om oppreisningserstatning er en sak mot Sørlandet sykehus. Det hele startet med at en kasakhstaner jobbet som ortopedisk overlege uten å være ortoped i Flekkefjord, med godkjennelse fra ledelsen. Han ble så overført til Kristiansand, hvor han fortsatte å operere pasienter helt på egenhånd. Konsekvenser for pasienter har vært både varige skader og dødsfall. Legen ble til slutt fratatt autorisasjonen. Statens helsetilsyn har konkludert med grov sytemsvikt og lovbrudd ved Sørlandet sykehus, og saken kan havne i retten.

Dersom du trenger bistand til å søke erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning eller oppreisningserstatning fra helsepersonell eller helseforetak, ta kontakt med Anna Maria Ravnås Hauge på amh@ebtas.no eller en annen advokat gjennom post@ebtas.no

Arntzen, Kari Jeppestøl
https://www.nrk.no/sorlandet/feilopererte-gar-til-erstatningssak-mot-sorlandet-sykehus1.15446033
NPE, nedlastet 08.06.21
https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/utvalgte_skadeomraader/koronavirus/sju-har-sokterstatning-etter-koronavaksine/
https://www.npe.no/no/Om-NPE/aktuelt/ny-forskrift-om-menerstatning-ved-pasientskader/
https://sykepleien.no/2021/07/153-har-fatt-erstatning-koronasmitte-pa-helseinstitusjoner