Stjal bilde til 3300 kr. – må betale 44.000 kr.

En stavangerbasert mediebedrift og dens ansvarlige redaktør stjal et bilde som kostet 3300 kroner. Nå har Stavanger tingrett pålagt dem å betale 44.000 kroner til frilansfotografen.

Dette vannmerkede bildet tok mediebedriften skjermdump av for så å pubilsere det på eget nettsted og på Facebook. Illustrasjon: Skjermdump fra felixfeatures.com. Illustrasjonen er brukt med tillatelse fra opphaver.

– En riktig dom som styrker rettssikkerheten for fotografer og andre opphavere, sier EBT-advokat Arvid Berentsen, som prosederte saken for frilansfotografen.

Bildet ble tatt i 1988 og viser et sammenstøt mellom oslopolitiet og demonstranter fra Blitz-miljøet. Frilansfotografen valgte senere å la bildet inngå i sortimentet i det elektroniske bildebyrået han eier og driver. For å unngå uautorisert bruk, som på hverdagsspråk kalles bildetyveri, har han vannmerket bildet i tillegg til å utstyre det med nedlastingssperre og en medfølgende tekst om at det er copyrightbeskyttet.

Mediebedriften, som påberoper seg å være et alternativ til de konvensjonelle mediene, tok imidlertid en skjermdump av det vannmerkede bildet og publiserte det på nettstedet sitt i artikkelen «Hvem er hvem i norske voldsvenstre?». På denne måten tilegnet mediebedriften seg bildet uten å måtte betale.

Frilansfotografen oppdaget bildetyveriet og sendte mediebedriften en faktura på 6717,50 kroner. Dette tilsvarer det dobbelte av Norsk Journalistlags veiledende pris for et bilde. Etter åndsverkloven § 81 annet ledd kan opphaveren kreve dobbelt vederlag når opphavsrettskrenkelsen har vært forsettlig eller grovt uaktsom.

Mediebedriften og dens ansvarlige redaktør nektet å betale fakturaen, og frilansfotografen brakte saken inn for forliksrådet. Der ble saken innstilt fordi rådets medlemmer fant den for komplisert. Frilansfotografen måtte dermed ta ut stevning for Stavanger tingrett.

Mediebedriften og dens ansvarlige redaktør anførte i tingretten at det skulle eksistere en sedvane for at vannmerkede bilder på internett var gratis og at det i dette tilfellet hadde skjedd en unnskyldelig rutinesvikt. Til dette bemerker tingretten følgende:

«Retten bemerker at [den ansvarlige redaktøren] ikke fremstår med spesialt høy troverdighet i forklaringen opp mot nettstedets rutiner for bildebruk og hvordan disse ble anvendt i den foreliggende sak. Retten viser til at [den ansvarlige redaktøren] i retten med bred penn har påbropt seg en slags internettsedvane som gir nettpublikasjoner som hans en ubetinget rett til å anvende andres opphavsrettsbeskyttede bilder så lenge de er forsynt med vannmerker. Denne rettsoppfatningen har retten funnet uholdbar og ikke unnskyldelig. Retten finner således at misbruket av [frilansfotografen]s opphavsrett i den foreliggende sak i det minste har vært grovt uaktsom, hvorpå retten ikke finner noen urimelighet i at det skal svares vederlag for den rettsstridige bildebruken i henhold til den faktura som [frilansfotografen] har sendt saksøkte.»

I saker hvor tvistesummen er lavere enn 125.000 kroner, skal vinnende part etter hovedregelen kun få advokatutgifter tilsvarende 20 prosent av tvistesummen dekket av tapende part. I tvisteloven § 10-5 tredje ledd er det imidlertid gitt en unntaksbestemmelse fra denne hovedregelen. Unntaksbestemmelsen går ut på at en part som åpenbart uten grunn har fremmet eller bestridt et krav, kan dømmes til å dekke motpartens saksomkostninger fullt ut. Dette er beskrevet som en snever unntaksbestemmelse, og domstolene har vist stor tilbakeholdenhet med å bruke den. Stavanger tingrett lot imidlertid bestemmelsen komme til anvendelse i denne konkrete saken – og uttaler:

«Retten har (…) ikke funnet noe hold i de anførsler og innsigelser som er reist som motsvar mot kravet. I det retten ved dette har funnet at de saksøkte har reist innsigelser ‘åpenbart uten grunn’, finner retten at det også er rimelig at utmålingen av [frilansfotografen]s sakskostnader skjer i henhold til de alminnelige bestemmelser i tvisteloven kapittel 20.»

Mediebedriften og redaktøren ble solidarisk dømt til å betale 6718 kroner for bildet og 37.320 kroner i saksomkostninger for frilansfotografen. Totalt må de domfelte dermed betale noe i overkant av 44.000 kroner for bildetyveriet.

EBT-advokat Arvid Berentsen prosederte saken for frilansfotografen. Foto: Fredrik Naumann, Felix Features

– For fotografer og andre opphavere er det en god nyhet at en domstol lar unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 10-5 tredje ledd komme til anvendelse og tilkjenner fulle saksomkostninger i en sak som denne. Det innebærer at det faktisk er mulig å forfølge en sak om opphavsrettskrenkelse – og å få omkostningene dekket fullt ut dersom vedkommende som har krenket opphavsretten kommer med grunnløse innsigelser, sier EBT-advokat Arvid Berentsen.Den såkalte tvistesummen i denne saken var 6717,50 kroner. Frilansfotografen ville ikke kunnet bruke særlig mye juridisk bistand i saken dersom han kun hadde fått dekket 20 prosent av 6717,50 kroner, slik hovedregelen om småkravprosess tilsier.

LES FAGTIDSSKRIFTET JOURNALISTENS OMTALE AV SAKEN:Fotograf seiret i tingretten

– Den 20 prosent-regelen som gjelder i småkravsaker hindrer i realiteten mange opphavere å forfølge åpenbart berettigede krav. Blir hovedregelen fulgt, er det temmelig risikofritt for bildetyver bare å si at «kravet bestrides» uten noen videre begrunnelse. Dommen fra Stavanger tingrett viser at opphavere faktisk kan få dekket hva det koster å forfølge et åpenbart rettmessig krav. Dette er viktig for at det opphavsrettslige vernet av bilder skal fungere i praksis, sier Berentsen.Et annet interessant aspekt ved dommen er at mediebedriften og redaktøren ble dømt med solidaransvar. Det innebærer at frilansfotografen for de tilfeller mediebedriften mangler betalingsevne eller -vilje, kan kreve utbetaling fra redaktøren personlig.

LES AFTENBLADETS OMTALE AV SAKEN:Stjal bilde til 3300 kr. – dømt til å betale 44.000 kr. (krever abonnement)

– Dette er riktig og i samsvar med gjeldende rett. Det er også viktig å merke seg for fotografer og andre opphavere som vurderer å forfølge et krav overfor en mediebedrift med tvilsom betalingsevne, sier Berentsen.

LES VGs OMTALE AV SAKEN:Nettsted dømt til å betale 44.000 kr.