Husselger slipper å betale regress til Protector

En kvinne fra stavangerområdet slipper å betale et større regresskrav som forsikringsselskapet Protector rettet mot henne i forbindelse med et hussalg.

Illustrasjonsfoto: Pixabay.com (fotomontasje).

Husselgeren klaget regresskravet inn for Finansklagenemnda, hvor hun fikk medhold.

  • Saken viser at forsikringstakere som får regresskrav fra Protector, kan ha all grunn til å tenke seg om og gjøre noen kritiske vurderinger før de eventuelt godtar et regressansvar. I denne konkrete saken prøvde selskapet å inndrive et krav det åpenbart ikke var grunnlag for, sier EBT-advokat Arvid Berentsen, som bisto den kvinnelige husselgeren.

Det aktuelle huset ble solgt for et par år siden i etterkant av et samlivsbrudd mellom kvinnen og hennes daværende ektefelle. Før hussalget tegnet de eierskifteforsikring hos Protector.

På tomten var det gjort arbeider som på salgstidspunktet hadde uklar godkjenningsstatus. Kvinnen hadde bedt megleren vente med å legge huset ut for salg til godkjenningsspørsmålet var avklart. Hennes fraseparerte ektemann ga imidlertid megleren beskjed om å selge. Huset ble lagt ut for salg.
Relativt kort tid etter salget ble det klart at de aktuelle bygningsarbeidene ikke kunne godkjennes

Vedkommende som hadde kjøpt huset, fikk pålegg om rivning. Han reklamerte til eierskifteforsikringsselskapet Protector og krevde dekning for rivningskostnader og kompensasjon for det verdiminus boligen ville få som følge av at oppgraderingen av eiendommen måtte fjernes. Protector tok kjøperens reklamasjon til følge og krevde regress fra begge de tidligere ektefellene.
Forsikringsselskapet anførte at begge forsikringstakerne var solidarisk ansvarlige, altså at kvinnen var ansvarlig på lik linje med mannen selv om det skulle være slik at det var mannen alene som hadde fremkalt forsikringstilfellet. Kvinnen avviste at det skulle gjelde noe solidaransvar i denne type situasjon. Finansklagenemnda ga henne medhold i dette – og uttaler følgende i sin avgjørelse:

«Etter hovedregelen i forsikringsavtaleloven § 7-3 første ledd kan selskapet ikke gjøre gjeldende en medforsikredes brudd på reglene i kapittel 4 overfor en annen medforsikret. Medforsikrede har følgelig som utgangspunkt vern mot selskapets innsigelser mot en annen medforsikret. Det kan således ikke oppstilles noen regel om solidaransvar i forsikringsretten. (…) Selskapet har etter dette ikke adgang til å kreve regress av klager på grunnlag av at medforsikrede forsettlig fremkalte forsikringstilfellet etter forsikringsavtaleloven § 4-9 første ledd.»

Klager anførte også at forsikringsselskapets regresskrav mot henne uansett var gått tapt fordi regressvarselet ikke oppfylte kravet til skriftlighet. Etter forsikringsavtaleloven § 4-14 skal regressvarsler (og andre meldinger fra forsikringsselskaper) gis skriftlig til forsikringstaker. Skriftlig betyr på papir og pr. brevpost med mindre forsikringstaker «uttrykkelig» har godtatt elektronisk kommunikasjon, jf. forsikringsavtaleloven § 20-3. Regressvarselet til den kvinnelige husselgeren ble gitt pr. e-post, selv om hun aldri uttrykkelig hadde godtatt elektronisk kommunikasjon fra Protector. Forsikringsselskapet viste på sin side til at hun skulle ha fått e-poster fra selskapet uten å protestere. Dette fant ikke Finansklagenemnda å være ensbetydende med at hun hadde godtatt elektronisk kommunikasjon.

«Som sikredes advokat har vist til, har Finansklagenemnda gjort et snevert unntak fra denne hovedregelen i tilfeller hvor sikrede selv har oversendt skademelding per epost. Dette er imidlertid ikke overførbart til eierskifteforsikringsforhold hvor det er selskapet som først tar kontakt med sikrede når et forsikringstilfelle har inntruffet som følge av en reklamasjon fra kjøper. At sikrede har mottatt korrespondanse fra selskapet uten å motsette seg dette kan i beste fall anses som en indirekte aksept, som klart ikke er tilstrekkelig til at sikrede «uttrykkelig har godtatt dette» etter forsikringsavtaleloven § 20-3,» uttaler Finansklagenemnda i avgjørelsen – og fortsetter:

«Selskapet ga etter dette ikke «skriftlig beskjed om sitt standpunkt», jf. forsikringsavtaleloven § 4-14 jf. § 20-3 da regressvarselet ble sendt pr. e-post, og har følgelig tapt sin rett til å påberope seg forholdet, jf. forsikringsavtaleloven § 4-14 annet ledd.»

Finansklagenemnda bemerker videre at skriftlig beskjed fra Protector til kunden først ble gitt tre måneder etter at forsikringsselskapet ble klar over forholdet – og at dette ikke oppfyller lovens krav om at slik beskjed skal gis «uten ugrunnet opphold». Nemnda påpeker også at Protector ikke på en presis nok måte har angitt den grad av skyld selskapet mente kunden hadde utvist.
EBT-advokat Arvid Berentsen (ab@ebtas.no) bisto den kvinnelige husselgeren som vant saken fullstendig.